tirsdag 7. juni 2011

Oppsummering av VG2-kurset i Norsk

-Hvilke emner har vi jobbet med?
Nasjonsbygging
Opplysningstid
Barokken
Middelalderen
Islendingsagaer
Litteraturhistorie
Norrøn litteratur
Rennesansen

-Hva husker jeg av dette?
Innen Norrøn litteratur husker jeg at vi har gått igjennom de forskjellige Norrøne gudene, vi har gått igjennom islendingsoger og litt reising innen islendinger. Jeg husker at Rennesansen strekker seg fra 1800 til 1870.
Opplysningstiden er når folk begynte å bruke hjernen.

-Hva har vært den kjekkeste arbeidsmetoden i faget?
Arbeidsmetoden jeg liker best er når vi får se en film og deretter jobbe litt med filmen.

-Hva synes du om bloggen?
Jeg likte ikke blogg før og har ikke lært å like det, eneste som er nyttig med den er at du samler arbeidet ditt et sted, noe som helst burde gjøres i en mappe på PCen.

søndag 3. april 2011

Nasjonsbygging

Nasjonen Norge er bygget sammen av mange forskjellige elementer, alt ifra språk til historie og tilbake til kunst. Nasjons bygging har foregått over lang tid og skapt idealer i alle grener. I denne teksten vil du bli forklart litt om hvilke idealer og hvilke verk vi har innenfor de fire grenene, Kunst, Litteratur, Historie og Språk, for at du skal vite litt mer om Norges Nasjonsbygging.

Tilbake i tiden da nasjonsbygging tok sted var litteratur en stor ting. Innen litteratur ble det for Norge kjent mange store skrivere. Noen av disse fire stjernene kjenner du gjerne til og trekker tråder fra dem til ve Du har den berømte Bjørnstjerne Bjørnson som var en fabelaktig dikter. Bjørnson skrev blant annet verk som ”Synnøve Solbakken” og ”Halte-Hulda”. Vi hadde også tre andre kjendiser som heter Henrik Ibsen (Norsk forfatter), Henrik Wergeland og Mauritz Hansen (Lærebok forfatter).

Fra Norges nasjonsbygging har vi også mange sagn og eventyr samlet inn, noen i form av fortellinger og andre som viser. Asbjørnsen og Moe regnes som store eventyr innsamlere, de har funnet frem til eventyrene av Espen Askeladden og mange flere. De reiste om i Norge og samlet inn materiale akkurat som to andre idealer, nemlig Landstad og Crøger. Disse drev med innsamling av folkeviser. Innenfor litteratur er det garantert mange flere spennende emner men fra nasjonsbyggingens tid har vi også en del historie.

Vikingtiden er sikkert noe Norge og norden er mest kjent for. Vikingene som var barbariske villmenn som plyndret og herjet i land i Nord er noe av det som har styrket Norge i dets oppvekst. I ingen land varer ting for alltid, og derfor kom tilsynelatende Norge inn i middelalderen etter hvert. Middelalderen var preget med Konger og Stormenn, mennesker som gikk inn for å holde lov og orden rundt i landet. Den personen som er blitt kjent for sitt arbeid med å utforske middelalderen fra 1800-tallet er Peter Andreas Munch. Han er en kjent historiker og en av de første til å få adgang til Vatikanets arkiv. Under oppvekst fikk han hjemmeundervisning i historie og språk.

P. A. Munch støttet blant annet Ivar Aasens prosjekt som gikk ut på å samle Norges dialekter til et felles språk. Aasens mål med dette var å skape et språk som kunne være vårt eget. Ivar Aasen fikk etter noen år samlet inn nokk ord til dannelsen av språket som senere er kalt Nynorsk. Under innsamlingen var han innom alle fylker i Norge bortsett fra Finnmark.

Fra Norge har det også kommet en del praktfulle malerier og musikkverk. Innen malerkunsten har vi idealene Theodor Kittelsen, Tidemann og Gude. Når du går på fjellmuseer og andre kunstsamlinger, av Norsk bakgrunn, ser du helt sikkert trollmalerier eller skulpturer. Grunnlaget for de Norske trollene ble lagt av nettopp Theodor Kittelsen. Noen undrer på hvor han har fått den fantastiske ideen fra, og det blir ofte sagt at han så på hvor rare former en stein kunne ha, hvem vet?

”Brudeferd i hardanger” er et berømt bilde i Norge, dette bildet er preget av pent landskap men fokusen ligger i båten. Menneskene i dette bildet ble malt av Adolph Tideman, imens Hans Gude fikk i jobb å male landskapet. Bildet ble en kjempesuksess og brukes i lærebøker i dag. Opp gjennom tidene har Norge som en nasjon opplevd mye, noe er nevnt i teksten imens annet kan du bare tenke deg til. Norge har et sterkt nasjongrunnlag og mye vi kan være stolte over.

mandag 22. november 2010

Renessansen

Renessansen

Begrepet Renessansen kommer fra Italiensk og betyr gjenfødsel. Begrepet omfatter tiden fra 1400-1600. Renessansen omfatter helheten i mennesket og ser vekk ifra det åndelige, som for eksempel når Michelangelo ligger under taket på ryggen og tenker over at han bare er menneskelig og dette er ikke noen jobb for en person. På denne tiden var det også viktig og studere fortiden, ikke som et mål i seg selv, men mer for å foredle menneske.

I Renessansen kom trykkekunsten frem av Johann Gutenberg og litteratur ble mer allment en noen gang. Trykkekunsten fikk frem masse produksjon av bøker. Renessansen brakte med seg interesse for Grammatikk, rim og retorikk.

Renessansen brakte frem mer logisk tankegang som førte til nye vitenskaplige funn som for eksempel at jorden sirkulerer rundt Sola og ikke omvendt (slik Katolikkene hadde påstått i flere hundre år).

I Korthet var det Humanismen som var en forutsetning for reformasjonen (Humanismen e Pro).

torsdag 7. oktober 2010

Bokrapport

                                              Phenomena Bok 5: Enigma
Forfattaren av denne boken er Ruben Eliassen, fødd og oppvakst i Trondheim. Ruben levar den dag i dag og ble fødd i 1968, han er både forfattar og designar av bok serien Phenomena. For den første boken, ”Profetiens utvalte”, mottok han Kulturdepartementets debutantpris. Han mottok også Ark-prisen og bøkene er gitt ut i land som Tyskland, Danmark, Sverige og Finland.

Boken Enigma handlar om Alk og Ilke som er to alvar i landet Aldra, som blir sett på som de to utvalte. Deira sitt mål som de utvalte er å stoppa Krigen som den onde trollmannen Tarkan skal starta. I denne boken må Alk og Ilke søkje ly Nord for krigen for at dei skal kunne gjøre seg klare til sitt store oppdrag. Dei får også vite at den kvite fyrsten vil døy ein bortkasta døyd, noe Alk tenkjer ein del på, i og med at han er den kvite fyrsten.

Som allereie sagt er Alk og Ilke hovudpersonane, men det er også en annen veldig viktig man i bøkene. Namnet på denne karakteren er Sha’ra, han er blant dei få igjen levande trollmennene i Aldra og har i oppgova å passe på de utvalte slik at de kan fullføre oppgoven sin. Sha’ra er veldig gammal og har langt skjegg. Han driv med magien sin og er blant de få som kan opne profetianes bok.

Boken har fleire handlingar som på går på ein og same gong, for ikkje gi vekk for mykje av handlinga velgjer eg avslutte på dette nivået. Lykke til med å lese deg inn i ein spennande fantasiverd.



Tittel: Enigma                           Forfattar: Ruben Eliassen                                 Sidetal: 233
Gitt ut: 2007                            Sjanger: Fantasi           

fredag 24. september 2010

Gunnlaug Ormstunge

Svar på oppgave 1, Menneskeverdet.
Gruppe: Joakim Lien, Kristian Tunge og Henrik Furre.
Oppgave A:
a) Kvinner blir ikke særlig skildret. Kvinnen er mer nøytral, der mannen stiger mer frem i lyset.

b) Kvinner har ikke så mye de skulle ha sagt. De blir mer sett på som en manns skygge. Tatt ut av sagaen ”Om sommeren budde Torstein seg til å fare til tings, og sa til Jofrid, kona si, før han fór heimfrå: ”Det er så at du er med barn, og det barnet skal du la bere ut om du føder ei jente, men fostre det opp om det blir ein gut”. Og da Torstein hadde sagt dette, svara Jofrid: ”Dette er usømeleg tala av ein slik mann som deg, og det kan ikkje vere alvoret ditt at du vil gjere slikt, så rik som du er”. Torstein sier: ”Du kjenner huglyndet mitt, og veit at det ikkje blir til det gode om du ikkje følgjer det”.
Allikevel får vi vite at Jofrid står opp mot Torstein og bringer barnet til slekten, hvor pikebarnet blir oppfostret. Dette viser at selv om kvinnene fulgte mennene for det meste turte de fortsatt stå opp mot dem (Umerket).
c) Stillingen til kvinnen i ett ekteskap, er å lustre mannen. Og gi nøye til ham. Kvinnens rolle i familien er å føde barn, og oppdra dem. Kvinnens rolle i samfunnet er å føde barn, og stelle i stand i husholden.

Oppgave B:
a) Mannen er i sagaen skildret som sjefen og overhodet, det er mannen som tar alle de viktigste avgjørelsene i en familie. Et eksempel er når Torstein bestemmer at Helga skulle bli satt ut i skogen dersom hun ble ei jente. Sagaene handler hovedsakelig om menn, deres liv, og deres problemer. Kvinnen blir sjeldent nevnt, dersom det ikke er høyst nødvendig.
b) Omgivelsene ser på mannen som en stor og mektig person. Mennene skulle kjempe for ære, om de så skulle dø for det. De måtte også ordne opp i familiekrangler, og de hadde mye ansvar og mange plikter som skulle følges. Som overhodet i familien skulle de også ta viktige beslutninger, for eksempel da faren til Gunnlaug sa at han ikke fikk reise til utlandet.
c) Mannens posisjon i ekteskapet var sterk i forhold til kvinnens. Som sakt skulle han selv sørge for at familien hadde ære, og overlevde. Og for å klare dette måtte han til tider selv bestemme hvem barna, spesielt døtrene, skulle gifte seg med. Dette ser vi når Torstein lover Helga til Gunnlaug, men senere gifter henne bort til Ravn.

Mennene bestemmer også i samfunnet; hvilke lover og regler som skal gjelde. På Island hører vi om dette når mennene går til tings. Spesielt de eldste og kloke mennene hadde stor innflytelse over tinget. Saker som tinget bestemte kunne være for eksempel at noen skulle gå i holmgang, at en familiefeid skulle avsluttes, om kristendommen skulle innføres eller ikke, eller om holmgang skal forbys. I denne sagaen hører vi en om disse temaene.

Oppgave C:
Barnets stilling i samfunnet er ikke noe viktig. Barn blir lite nevnt i denne sagaen, og forfatteren sier faktisk i noen tilfeller at han ikke gidder å nevne navna på barna, siden de er uviktige for handlingen. Ellers var guttene viktigst av barna. Det var de som skulle bli menn, og derfor måtte de oppdras slik. Guttene var sannsynligvis også mer verdifulle for en familie, i og med at de kunne gjøre tyngre arbeid. De fikk nokk også mer ansvar for seg selv mens de var unge enn det jentene fikk. Jentene fikk heller ikke noe spesielt mye ansvar senere i livet, og de skulle som oftest giftes ut av familien.

Oppgave D:
Menneskeverdet i denne sagaen avspeiler noen av tilværelsen på Island omkring år 1000. Vi grunner dette svaret med våres oppfatning av sagaen. Dette virker som en forenklet forklaring av tilværelsen. Sagaen hopper med mye reising mellom Nordiske land og tidsrom. De personene som blir oppgitt i sagaen er rike personer, så tilværelsen kan være litt pyntet på, forhold til vanlige bønner. Men ellers er skildringene om menneskerollene riktige

Kilder: Sagaen om Gunnlaug Omrstunge, og
http://www.levanger.kommune.no/Global/Bibliotek/Lokalhistorie/Gata%20vaar/492364.jpg

tirsdag 14. september 2010

Islendingsagaer

Islendingesagaene kom til på 1200-tallet. Det ble også skrevet historier om biskoper og stormenn, men de fleste ser på Islendingesagaene som de mest orginale bidragene fra Islands historie.

Sagaene er ikke om Konger, prinser og prinsesser, men er mer rettet mot mer normale personer, som Kvinner, menn, treller å bønder. Historien handler ofte om at en enkelt person vil forsvare sin og familien sin ære. Det går ofte i vold i disse sagaene, den går i en sirkel at alltid noen skal ta igjen noe som ofte ender i drap. Men det er mer til enn bare vold i Islendingesagaene, du følger ofte hovedpersonen gjennom reiser til Nordiske land.

Islendingesagaene skiller seg ut fra annen middelalderlitteratur på grunn av den spesielle realismen. Menneske er idealisert, handler om mennesker som faktisk har levd, og menneskene gjør ofte bragder som eg utenom det mulige. Men det er allikevel ikke full fantasi som annen litteratur fra den tiden.
                                   

mandag 6. september 2010

Middelalderen

Middelalderen er en tidsperiode som varte fra 500-1500-tallet. Middelalderen inneholder mange forskjellige historier fra vikingtiden til korsfarere. Vikingtiden er noe man binder godt til middelalderen i Norden. Vikingtiden startet på 800tallet og varte ca 300 år. Vikingene hadde sine egne guder, Norrøne guder. Deriblandt har vi Thor med Hammeren, Frøya, Loke osv.

Men Vikingtiden er bare en liten del av middelalderen. Etter vikingtiden i Norden var det fredelige vekst tider. Menneskene var flinke til å hjelpe hverandre på gårdene, denne typren hjelp ble kalt dugnad. Begrepet brukes fortsatt idag vis kommuner trenger hjelp til arbeid de ikke kan bruke penger på, oftes jobber som angår de fleste. I Norden var det veldig uvanlig å drikke vann, barn drakk for det meste melk og de eldre drakk øl.

Korsfarere ble samlet i høymiddelalderen for å ri gjennom Europa og få folk til å migrere til Kristendommen, de som sto imot og nektet ovenfor korsfarerene møtte en grusom død, det var i denne perioden Norge ble et kristent land. Det var mange bønder i Norge som ønsket å fortsette i den Norrøne tro men landet generelt sett skiftet tro til den Lutherske kirke. En av hovedgrunnene til at Korsfarerne ble samlet var for å ri mot det hellige land og vinne det tilbake, "Kingdom of Heaven" er en film om Korsfarere som skal ta over Jerusalem (Hellige by).

Som sagt så sluttet Middelalderen i 1500-tallet og har i senere tid blitt en av de 6 store tidsperiodene.